Tysklandspesial
Forrige helg var jeg i München med en kompis og fikk mye inspirasjon til et nytt innlegg. Jeg er veldig glad i tysk brus noe som jeg jo har skrevet om tidligere også, og spesielt rabarbra er jeg glad i. Og da spesielt måten den lages på. Jeg har allerede forklart hva schorle er, men kan gjenta det. Schorle er en leskedrikk som er svært populær i Tyskland, hvor ekte fruktjuice eller juice fra konsentrat blandes med kullsyrert vann og sukker tilsettes sjelden. Så det er sunnere enn vanlig brus og mye mer forfriskende synes jeg.
Da vi var i München prøvde jeg rabarbraschorle på to restauranter. Jeg må si at den første jeg smakte var best. Vi hadde nettopp vært i Frauenkirche, en av Münchens mest kjente severdigheter, og var sultne og tørste. Jeg fant en koselig liten restaurant som het Augustiner am Dom rett utenfor kirka, den anbefales sterkt. Den var i ekte bayersk stil så det var veldig moro. Vi gikk inn og satte oss. Jeg ble veldig glad da jeg så rabarbraschorle på menyen. Gleden ble enda større da servitøren kom med det store kruset med schorle. Det var akkurat som de store ølkrusene tyskerne drikker av. Dere kan se det selv på bildet. Det var veldig kult og schorlen smakte også like bra som den så ut. Smaken var god og balansert, ikke for bitter eller søt. Kullsyreinnholdet var også bra. Fargen likte jeg også godt. Helhetsinntrykket var veldig bra, i München, i en typisk bayersk kro og med et svært ølkrus. Så jeg vil gi den 7 av 10 poeng.
Den andre schorlen smakte jeg dagen etter, men den var dessverre ikke like god, den var ikke særlig god sånn generelt heller. Denne bestilte da vi var på et mye mer eksklusivt sted og med stivere priser. Så det viser bare at dyr mat og drikke ikke alltid smaker best. Jeg måtte faktisk stå i kø en god stund for å få et bord, lengre enn nødvendig også fordi tre personer snek i køen og brydde seg ikke om skiltet hvor det sto at du måtte vente før du ble ført til et bord. Så det var ingen ideell start, men jeg ble glad da også denne restauranten hadde rabarbraschorle på menyen. Og jeg håpet at den ville bli servert på en fancy måte og i et fint glass med tanke på stedet. Men det var utrolig kjedelig, glasser var bare et helt vanlig vannglass uten noe ting på seg eller noe annet ved seg. Fargen på schorlen vsr fin, men smaken var altfor bitter og ettersmaken var for intens og kullsyren var heller ikke på topp. Så den får bare 3 av 10 poeng.
I sammenheng med dette tenkte jeg at jeg kunne skrive om tyske bruser jeg allerede hadde kjøpt ifjor og forifjor, men ikke skrevet om ennå. Jeg er som sagt veldig glad i sitronbrus og har tre typer som jeg gjerne vil skrive litt om.
Først Schwarzwaldsprudel som som jeg kjøpte ifjor sommer da jeg var på bilferie i Europa. Da var vi i Stuttgart og jeg var en kveld innom en butikken i nærheten av hotellet vårt. Jeg lette etter nye typer og en fant en interessant sitronbrus. Den var på en kul glassklaske på 0,7 l med greit nok design. Jeg prøvde den ikke før for noen dager siden. Den skuffet dessverre vledig mye. Den lukta bra, men smaken var altfor intens, den var for bitter og ettersmaken var også for intens. Men kullsyre var i hvertfall veldig bra. Det blir ikke mer enn 4 av 10 poeng.
En langt gledeligere overraskelse var den neste sitronbrusen, nemlig Bluna, som jeg først fant forifjor i Frankfurt da jeg var på konsert der. Jeg var tilfeldigvis på en svær matbutikk et stykke ifra sentrum og var på utkikk etter spennende brus. Da fant jeg en sitronbrus som så veldig spennende ut og hadde et flott design og kult navn. Jeg hadde sett den tidligere den dagen på en annen butikk og syntes den så spennende ut, men kjøpte den ikke, hvis jeg husker rett. Så da kjøpte jeg den og den var også utrolig billig, slik som det meste i Tyskland heldigvis er. Jeg var veldig spent og gledet meg til å prøve den hjemme. Den var helt fantastisk, den beste sitronbrusen jeg noensinne hadde smakt. Alt klaffet, lukten, kullsyren, smaken, ettersmaken, alt var perfekt balansert med en søt og frisk smak.
Dessverre så skjedde noe ytterst tragisk da jeg skulle ta ut flasken for å smake for første gang. Jeg mistet den på golvet med korken av og over halvparten rant ut før jeg rakk å ta den opp igjen. Så det var bare nok til 2 -3 glass igjen dessverre, men de glassene var himmelske og spesielt med en sitronskive oppi. Jeg fant heldigvis brusen igjen på samme Europatur som den forrige sitronbrusen. Etter å ha lett lenge og i mange forskjellige byer, fant jeg den igjen i Stuttgart. Etter så lang søken, så kjøpte jeg like så godt 5 flasker på 1 liter. Så den får hele 10 av 10 sensasjonelle poeng.
Den tredje og siste brusen jeg skal skrive om kjøpte jeg også på Europaturen min. Den fant jeg på et tettsted som heter Aalen et lite stykke unna Stuttgart. Jeg var som alltid på utkikk etter ny og spennende brus og så tror jeg det var det veldig kule designet på brusen og konseptet som tiltrakk oppmerksomheten min. For på flasken sto nesten alt på dialekt, for bryggeriet som heter Heubacher ligger i regionen Schwaben som har en særegen dialekt. Tittelen er dialekt, nemlig Siassr Schbrudl som betyr noe sånt som søtt sprudlevann. Det er et av de råestene konseptene jeg har sett på en sitronbrus eller brus generelt. Jeg liker også veldig godt at den er på glassflaske og med skrukork, det gjør det hele mye mer autentisk.
Jeg var veldig spent på smaken, lukten var utrolig god, det luktet søtt og friskt, så det lovet veldig bra, selv om det ikke kan sies for Schwarzwald, men jeg var positivt innstilt. Jeg ble heller ikke skuffet, det var en fantastisk god smak, helt på linje med Bluna. Den var mild og søt og perfekt balansert for mine smaksløker, ikke bitter i det hele tatt, men med en flott søthet og friskhet. Kullsyren var også helt fantastisk, den var perfekt tilstede. Den brusen fortjener også svært god karakter, så det blir 9 av 10 poeng.
Da vi var i München prøvde jeg rabarbraschorle på to restauranter. Jeg må si at den første jeg smakte var best. Vi hadde nettopp vært i Frauenkirche, en av Münchens mest kjente severdigheter, og var sultne og tørste. Jeg fant en koselig liten restaurant som het Augustiner am Dom rett utenfor kirka, den anbefales sterkt. Den var i ekte bayersk stil så det var veldig moro. Vi gikk inn og satte oss. Jeg ble veldig glad da jeg så rabarbraschorle på menyen. Gleden ble enda større da servitøren kom med det store kruset med schorle. Det var akkurat som de store ølkrusene tyskerne drikker av. Dere kan se det selv på bildet. Det var veldig kult og schorlen smakte også like bra som den så ut. Smaken var god og balansert, ikke for bitter eller søt. Kullsyreinnholdet var også bra. Fargen likte jeg også godt. Helhetsinntrykket var veldig bra, i München, i en typisk bayersk kro og med et svært ølkrus. Så jeg vil gi den 7 av 10 poeng.
Den andre schorlen smakte jeg dagen etter, men den var dessverre ikke like god, den var ikke særlig god sånn generelt heller. Denne bestilte da vi var på et mye mer eksklusivt sted og med stivere priser. Så det viser bare at dyr mat og drikke ikke alltid smaker best. Jeg måtte faktisk stå i kø en god stund for å få et bord, lengre enn nødvendig også fordi tre personer snek i køen og brydde seg ikke om skiltet hvor det sto at du måtte vente før du ble ført til et bord. Så det var ingen ideell start, men jeg ble glad da også denne restauranten hadde rabarbraschorle på menyen. Og jeg håpet at den ville bli servert på en fancy måte og i et fint glass med tanke på stedet. Men det var utrolig kjedelig, glasser var bare et helt vanlig vannglass uten noe ting på seg eller noe annet ved seg. Fargen på schorlen vsr fin, men smaken var altfor bitter og ettersmaken var for intens og kullsyren var heller ikke på topp. Så den får bare 3 av 10 poeng.
I sammenheng med dette tenkte jeg at jeg kunne skrive om tyske bruser jeg allerede hadde kjøpt ifjor og forifjor, men ikke skrevet om ennå. Jeg er som sagt veldig glad i sitronbrus og har tre typer som jeg gjerne vil skrive litt om.
Først Schwarzwaldsprudel som som jeg kjøpte ifjor sommer da jeg var på bilferie i Europa. Da var vi i Stuttgart og jeg var en kveld innom en butikken i nærheten av hotellet vårt. Jeg lette etter nye typer og en fant en interessant sitronbrus. Den var på en kul glassklaske på 0,7 l med greit nok design. Jeg prøvde den ikke før for noen dager siden. Den skuffet dessverre vledig mye. Den lukta bra, men smaken var altfor intens, den var for bitter og ettersmaken var også for intens. Men kullsyre var i hvertfall veldig bra. Det blir ikke mer enn 4 av 10 poeng.
En langt gledeligere overraskelse var den neste sitronbrusen, nemlig Bluna, som jeg først fant forifjor i Frankfurt da jeg var på konsert der. Jeg var tilfeldigvis på en svær matbutikk et stykke ifra sentrum og var på utkikk etter spennende brus. Da fant jeg en sitronbrus som så veldig spennende ut og hadde et flott design og kult navn. Jeg hadde sett den tidligere den dagen på en annen butikk og syntes den så spennende ut, men kjøpte den ikke, hvis jeg husker rett. Så da kjøpte jeg den og den var også utrolig billig, slik som det meste i Tyskland heldigvis er. Jeg var veldig spent og gledet meg til å prøve den hjemme. Den var helt fantastisk, den beste sitronbrusen jeg noensinne hadde smakt. Alt klaffet, lukten, kullsyren, smaken, ettersmaken, alt var perfekt balansert med en søt og frisk smak.
Dessverre så skjedde noe ytterst tragisk da jeg skulle ta ut flasken for å smake for første gang. Jeg mistet den på golvet med korken av og over halvparten rant ut før jeg rakk å ta den opp igjen. Så det var bare nok til 2 -3 glass igjen dessverre, men de glassene var himmelske og spesielt med en sitronskive oppi. Jeg fant heldigvis brusen igjen på samme Europatur som den forrige sitronbrusen. Etter å ha lett lenge og i mange forskjellige byer, fant jeg den igjen i Stuttgart. Etter så lang søken, så kjøpte jeg like så godt 5 flasker på 1 liter. Så den får hele 10 av 10 sensasjonelle poeng.
Den tredje og siste brusen jeg skal skrive om kjøpte jeg også på Europaturen min. Den fant jeg på et tettsted som heter Aalen et lite stykke unna Stuttgart. Jeg var som alltid på utkikk etter ny og spennende brus og så tror jeg det var det veldig kule designet på brusen og konseptet som tiltrakk oppmerksomheten min. For på flasken sto nesten alt på dialekt, for bryggeriet som heter Heubacher ligger i regionen Schwaben som har en særegen dialekt. Tittelen er dialekt, nemlig Siassr Schbrudl som betyr noe sånt som søtt sprudlevann. Det er et av de råestene konseptene jeg har sett på en sitronbrus eller brus generelt. Jeg liker også veldig godt at den er på glassflaske og med skrukork, det gjør det hele mye mer autentisk.
Jeg var veldig spent på smaken, lukten var utrolig god, det luktet søtt og friskt, så det lovet veldig bra, selv om det ikke kan sies for Schwarzwald, men jeg var positivt innstilt. Jeg ble heller ikke skuffet, det var en fantastisk god smak, helt på linje med Bluna. Den var mild og søt og perfekt balansert for mine smaksløker, ikke bitter i det hele tatt, men med en flott søthet og friskhet. Kullsyren var også helt fantastisk, den var perfekt tilstede. Den brusen fortjener også svært god karakter, så det blir 9 av 10 poeng.
Veldig gode anmeldelser, Kristoffer. Jeg fikk veldig lyst til å prøve både Bluna og Siassr. Personlig liker jeg jo også litt bitterhet i rabarbra-brus, så kanskje jeg også faktisk hadde likt den andre schorlen, men fortsatt kjedelig at den bare kom i ett vanlig vannglass. Uansett spennende å høre om tysk brus for en gangs skyld! Gleder meg til neste innlegg. Hilsen Kasper
SvarSlettHei Kasper, takk for kommentaren din, er veldig sjelden at noen kommenterer så det var moro. Jeg skal til Tyskland igjen i sommer og tenker å kjøpe både bluna og siassr så du kan gjerne smake da. Hvis du liker bitterhet i rabarbra så har jeg et godt tips, Rabarbraschorlen til vio har en litt bitter og frisk smak. Jeg er heller glad i bruser som er ganske søte.
Slett